SKOGGANGR
Aleina på jord, ei bygd satt i brann
Den dagen då mor mi gjor skam på sitt land
Eit tarvelig ludder, kollaboratør
Med sjøltekt sko mobben få sitt rettsoppgjør
Ja, heile sitt liv blei’o håna og hata
Kun for hu gjekk med tyske soldata
Udenfor Forbrugen, snauklipt og spotta
Skoggang og naud blei mitt kors
Med nebb og klør
Står stand
Mod alt
Te dagen eg dør
Ska blod
Bli spilt
til jord
Uden et spor
Brent barn
Står klar
Te kamp
Mod myndighetsmakt
Som tar
For gitt
at moder jord
er til salgs
Nå søke eg trøst i smogen frå myr
I lyngen, i krattskog, med dei ville dyr
I loslitte fille streife eg rondt
Slår kjeppa i hjulan te dei som vil vondt
Her plyndre eg varder og jakte på sau
Og det ska eg gjer te den dagen eg e dau
Mitt navn er Helmut von Botnlaus
Sån av ei ringakta, knust tyskartøs
Med nebb og klør
Står stand
Mod alt
Te dagen eg dør
Ska blod
Bli spilt
til jord
Uden et spor
Brent barn
Står klar
Te kamp
Mod ordførerpakk
Kjøpt og
Betalt
Frå Lindtjørnsknuten der holde eg vakt
Ser øve te Bjerkreim, der krigen e tapt
Spenne mi bua, ofre ein flått
Trampe i takt te ein gammale slått
Her med mitt altar ska eg stå
For dei som kjeme, banke’kje på
Frå Lindtjørnsknuten der holde eg vakt
Ser øve te Sirdal, der krigen e tapt
Tar meg ein støyt, svelge ei blå
Skrige i nottå og svinge mi Ljaa
AAAARGH! Tilgi Dem Aldri! De veid kå de gjer!
Ugh! Kjeme de opp, så ska eg riva de ner!