SKOGGANGR

Aleina på jord, ei bygd satt i brann

Den dagen då mor mi gjor skam på sitt land

Eit tarvelig ludder, kollaboratør

Med sjøltekt sko mobben få sitt rettsoppgjør

Ja, heile sitt liv blei’o håna og hata

Kun for hu gjekk med tyske soldata

Udenfor Forbrugen, snauklipt og spotta

Skoggang og naud blei mitt kors

Med nebb og klør

Står stand

Mod alt

Te dagen eg dør

Ska blod

Bli spilt

til jord

Uden et spor

Brent barn

Står klar

Te kamp

Mod myndighetsmakt

Som tar

For gitt

at moder jord

er til salgs

Nå søke eg trøst i smogen frå myr

I lyngen, i krattskog, med dei ville dyr

I loslitte fille streife eg rondt

Slår kjeppa i hjulan te dei som vil vondt

Her plyndre eg varder og jakte på sau

Og det ska eg gjer te den dagen eg e dau

Mitt navn er Helmut von Botnlaus

Sån av ei ringakta, knust tyskartøs

Med nebb og klør

Står stand

Mod alt

Te dagen eg dør

Ska blod

Bli spilt

til jord

Uden et spor

Brent barn

Står klar

Te kamp

Mod ordførerpakk

Kjøpt og

Betalt

Frå Lindtjørnsknuten der holde eg vakt

Ser øve te Bjerkreim, der krigen e tapt

Spenne mi bua, ofre ein flått

Trampe i takt te ein gammale slått

Her med mitt altar ska eg stå

For dei som kjeme, banke’kje på

Frå Lindtjørnsknuten der holde eg vakt

Ser øve te Sirdal, der krigen e tapt

Tar meg ein støyt, svelge ei blå

Skrige i nottå og svinge mi Ljaa

AAAARGH! Tilgi Dem Aldri! De veid kå de gjer!

Ugh! Kjeme de opp, så ska eg riva de ner!